Utkantstrøkene trenger mer støtte

Norge er et svært langstrakt land, med en forholdsvis utfordrende geografi. I vårt tilfeller handler ikke utfordringene så mye om at folk ikke kan bo alle steder, men at et det er et begrenset antall som kan bo et sted.  Bratte fjellvegger, fjorder og annet gjør at det kan bli kronglete å frakte mennesker og ting fra A til B. Derfor har vi i Norge en tendens til å bosette oss i klynger, med noen få og gode unntak. Denne tendensen har blitt enda sterkere med årene. Årsaken er at jobbene og vekstmulighetene har blitt like sentralisert som menneskene. En utfordring for de mange bygdene som ligger spredd over vårt langstrakte land.

Utkantstrøkene trenger mer støtte

Situasjonen i Alta og Nord-Norge generelt

En av de viktigste grunnene til at folk ble oppmuntret til å bosette seg i Nord-Norge var at landet trengte en barriere mot svensker, finner og russere. Et folketomt område er ikke lett å forsvare, og vi trenger ikke å miste mer territorier til andre land. Dette ble spesielt viktig etter 2.verdenskrig når man så hvor sårbar Norges naturressurser var i praksis. Under den kalde krigen, fortsatte Norge å belønne folk som bosatte seg i Nord-Norge og oppmuntret flere til å dra dit. I de senere årene har den internasjonale politiske scenen forandret seg, og det er ikke lenger et slik brennende behov for en stor befolkning i nord. I alle fall tilsynelatende.

Statens løsninger

Statens løsninger

Staten har lenge jobbet med å gi innflyttere og fastboende i disse områdene gode vilkår. Personer som flytter til Nord-Norge har historisk sett fått litt ekstra skattelette, kutt i studielån og andre fordeler. Videre har enkelte statlige bedrifter og andre bedrifter blitt lagt til området for å hjelpe å stimulere til vekst og gi folk jobbmuligheter. Det er helt essensielt at det er nok jobber i området for å sikre at befolkningen er stabil og sørge for at kommunene har en inntekt. Et for høyt antall arbeidsledige, uføre og eldre vil gjøre det umulig for en kommune å få det hele til å gå rundt. Fremdeles får innflyttere og innbyggere i Nord-Norge noen økonomiske fordeler, men det er ikke nok. De lange avstandene mellom tettsteder og byer gjør at transportkostnadene er høye. Dette gjelder både innenfor Nord-Norge og mellom Nord-Norge og resten av Norge. Slike utgifter gjør det vanskeligere for folk å se fordelene med å bo der. Dermed kan det være vanskelig å få ansatte til å ville bosette seg i området og dette kan gjøre selskaper uvillig til å etablere i nord.

Tenk utradisjonelt

Olje og gass, samt oppdrettsanlegg og havfiske har alltid vært en av hovednæringene i områdene. Alle tegn tyder på at disse næringene kommer til å ha en mindre vekst enn man skulle ønske fremover. Allerede har nedbemanning rammet oljesektoren hardt. Modernisering og effektivisering har gjort mange overflødige. Turisme er på vei inn, men det er begrenset hvor mye et slikt sårbart økosystem kan tåle. Derfor må vi tenke nytt og jeg mener vi må være villig til å hive oss på bølgen av forskjellige nettbaserte jobber. Et eksempel er dataspillindustrien. Jeg bruker en del tid foran datamaskinen og på mobilen. Mine favoritt spill finner man å på nettsteder som poki, playstation og pokerstarscasino. Felles, mener jeg, for alle disse er den flott grafikken og spennende handling, skapt av dyktige utviklere. Mange svensker har hevet seg på bølgen med spillutvikling og dette er blitt en lukrativ bransje. Fordelen er at utviklere kan, i teorien, sitte hvor som helst i verden. Så lenge det er lovlig i den verdensdelen man befinner seg i. Det er også andre muligheter som åpner seg når man begynner å tenke utradisjonelt og ser utenfor boksen.  Men det krever også at staten og andre er villig til å fortsette å særbehandle Nord-Norge.

Tenk utradisjonelt

Fremtiden?

Ingen kan spå fremtiden, men Nord-Norge står ovenfor store utfordringer. Et økonomisk system er komplisert og mange faktorer er avhengig av hverandre. Butikker som selger mer enn det absolutte nødvendige, er avhengig av at innbyggere har en grei økonomi. Veldig forenklet: lever store deler av befolkningen på fattigdomsgrensen, er det ikke behov for butikker som selger mer enn det absolutt nødvendige. Jo større kjøpekraft og kjøpevillighet innbyggerne viser, jo flere butikker vil dukke opp for å møte dette behovet. Flere butikker gir flere jobber, som igjen gir en økt kjøpekraft. En svært enkel forklaring, men en forklaring som viser klart et av de viktigste problemene som Nord-Norge møter. Flere må få muligheten til å ta seg en jobb med en god lønn. Jobbene må trekke folk til området. Da kan man få vekst, en vekst som kan gjøre det mer attraktivt å flytte til området. Staten må på banen for å tilby bedre vilkår for alle mulige bedrifter, kanskje også subsidiere transport kostander ytterligere. Sikrer man bedre vekstvilkår og bedre arbeidsvilkår, vil sannsynligvis flere komme seg ut i jobb. Dette betyr mindre press på NAV og mindre kostnader for staten. En potensiell vinn-vinn situasjon.