Sjø samene

Vi har etter hvert besøkt mange deler av Finnmark, og ikke minst skrevet en god del om samene og den samiske kulturen og historien deres. Det er så klart mye som vi ikke har skrevet om, men vi fortsetter arbeidet med å finne ut mer om denne spennende kulturen – og ikke minst hvordan det typisk samiske samfunn er bygget opp. Jeg har selv erfart noe av det, gjennom mine reiser i Finnmark og ikke minst på Finnmarksvidda. Men samene finnes ikke bare på vidda med reinsdyr og lavvo, nå skal vi bli kjent med en annen del av det samiske samfunnet – nemlig sjø samene.

Sjø samer/kystsamer

Det at denne gruppen av samer livnærer seg av fiske, jordbruk og fangst, sier vel navnet på dem noe om. sjø samene eller kystsamene som noen også sier, finner man fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord. Deres næringsvei som jeg akkurat har nevnt, var nok mer aktuelt for mange år tilbake.  I dag er det ikke mange sjø samer som jobber med det deres forfedre gjorde, og sjø samene har også mistet mye av sin egenart rent kulturelt. Men dette gjelder ikke kun for sjø samene, men hele den samiske tradisjon. Men siden 1970-tallet har det skjedd en vitalisering av den samiske kulturen, som en følge av en kulturell oppvåkning som var på høy tid vi så komme.

Særdeles gode båtbyggere

Det var viden kjent langs kysten at sjø samene i tidligere tider, var gode båtbyggere. Helt siden sagatiden har de bygget båter som mange andre bare kunne drømme om å bygge etter dem, og det var hovedsakelig snakk om jekter og fiskebåter naturlig nok.

Konflikter om skatter og verdier

Konflikter om skatter og verdier

Det at sjø samene har eksistert siden før vikingtiden, og de har blitt utsatt for en rekke forhold som slett ikke bare er bra. En av de første dokumenter som viser at sjø samene ble frastjålet skatter og verdier, er høvdingen Ottar sine beretninger fra cirka år 890. Det hersker noe usikkerhet rundt forholdet mellom den norrøne befolkningen og sjø samene, og vi snakker nå om vikingtiden og enda lenger tilbake enn det. Men det er mye som tyder på at de levde ganske så harmonisk, i de tilfeller hvor de måtte ha kontakt med hverandre – for det er mest trolig at de i det daglige levde og bosatte seg i sine egne områder.

Storpolitikk rammet samene

Det var ikke bare sjø samene som merket ekspanderingen, som skjedde fra forskjellige hold inn i all samers leveområder. De merket det best i form av skattelegging, men også ved tilflytting av andre folkeslag inn i samiske områder. Russland, Sverige og Danmark-Norge, stod både for skattelegging og ikke minst den nevnte tilflyttingen. Det oppstod store konflikter mellom statene, om hvem som hadde overhøyhet over den nordlige delen av Norge på 1600-tallet. En måte å vise sin makt og suverenitet på, var på den tiden å skattlegge samene. De viste til at det var snakk om gamle skattekrav, men sannheten var at de ønsket å legalisere sine interesser for denne landsdelen. Man kan si at samene ble offer for storpolitikken, og det ble ikke noen avklaring på Nordkalotten før etter Kalmarkrigen på begynnelsen av 1600-tallet.