Samenes rike

Jeg valgte denne overskriften fordi jeg skal skrive om Finnmarksvidda, og jeg har opplevd dette flotte området både med bil, sykkel og noe til fots. Jeg vet jo at samene har områder som strekker seg langt utenfor Finnmarksvidda, men når jeg er på vidda så er jeg i samenes rike. Jeg har mange flotte historier og opplevelser å se tilbake på, og jeg synes det er noe helt spesielt med både Finnmarksvidda og samene. Det å sitte å høre de fortelle om livet på vidda, med reindrift og det tøffe klima de har der oppe – ja det er noe som virkelig fenger og interesserer meg. Store deler av denne artikkelen, vil være hentet fra egne opplevelser – kall det gjerne en kort reiseskildring.

På sykkel over vidda

Jeg har opplevd Finnmarksvidda både sommer- og vinterstid, og jeg synes begge årstider har sin sjarm. Første gang jeg opplevde dette fantastiske området, var på min sykkeltur Lindesnes-Nordkapp sommeren 2007. Selv om det begynner å bli mange år siden, så husker jeg min ankomst til Kautokeino meget godt. Etter ruskevær hele veien fra Karusando i Sverige, var det godt å komme seg inn i en varm campinghytte på campingplassen i Kautokeino. Etter en varm dusj var det tid for rene og tørre klær, og ikke minst en god og stor porsjon middag. Når man er i Kautokeino for første gang, er det nærmest en selvfølge at det blir finnbiff med tyttebær og gode poteter til mat.

Lavvo med joik, bål og reinsdyrskinn

Etter en fantastisk finnbiffmiddag slik som bare samene selv kan lage den, så var det sosial sammenkomst i en stor lavvo. Vel inne i lavvoen var det godt å sitte å varme seg fra bålvarmen, og en god sterk kopp kaffe som så klart kom fra bålkjelen. 13 dager på sykkel begynte å merkes på kroppen, men der og da var en sliten kropp bare så rolig og avslappet – ja det var nesten en magisk stemning der inne i lavvoen.

Joik og historiefortellinger

Joik og historiefortellinger

Jeg blir aldri lei av å fortelle denne historien, og på min tur fra Lindesnes til Nordkapp – er nok Kautokeino det stedet jeg husker best av alle steder jeg besøkte i løpet av mine 16 dager på sykkelen. Jeg nevnte dette med den magiske stemningen i lavvoen, ja en stemning som ikke lett kan gjenfortelles men må oppleves. Når en eldre samekvinne sitter og joiker i en mørk lavvo, og hennes ansikt bare kan skimtes i lyset fra bålet – så kommer man ikke nærmere inn på det samiske slik jeg ser det. Fos oss som ikke kan samisk, så sier jo ikke en joik oss særlig mye. Men denne eldre damen brukte god tid, på å fortelle hva joiken handlet om og i hvilke situasjoner den ble brukt. Hun hadde også mange spennende historier å fortelle om livet på vidda, og det var ikke noen tvil om at den eldre damen bokstavelig talt hadde vært ute en vinternatt før.

Mikkel som drev jakt- frilufts camp

Noen år etter min sykkeltur over vidda, var jeg igjen på plass i Kautokeino. Men denne gangen med bil, og sammen med min kone. Vi var på vei fra Alta til Båtsfjord, og valgt ruten via Kautokeino og Karasjok på vår vei østover. Neste gang jeg skal skrive om denne turen, og ikke minst vår overnatting hos Mikkel som var vert for oss en natt på den vinterkalde Finnmarksvidda.